you should've thought twice before you let it all go

I går kom pappa opp i tv-stua med et ark. "Hva er det?" spurte jeg. Joda, det var tegninger til et hus. What, tenkte jeg. Skal vi flytte? YAY! Mamma og pappa hadde nemlig sett veldig på det huset, og de snakka om noen tomter og greier. Jeg ble skikkelig gira selvfølgelig, for jeg har kjempelyst til å flytte (trodde aldri jeg skulle si det). Da jeg var 9 hadde vi muligheten til å bygge et nytt hus, men jeg NEKTA. Aldri i verden om jeg skulle forlate huset vi bodde i! Gjett om jeg har angra i ettertid. Jeg kunne fått eget bad, garderobe.. Og vi hadde jo bare flytta til gata ved siden av, så jeg måtte ikke bytta skole eller noe. Dumme meg. Hvertfall, så ble jeg kjempeglad. Mamma og jeg satt og diskuterte hva slags rom jeg kunne fått (med bad og walk-in selvfølgelig), forskjellige løsninger, blablabla. Hun avsluttet samtalen sånn her "men mest sannsynlig blir vi nok her da..". Snakk om nedtur da. Oh well, jeg får heller glede meg til den dagen jeg flytter inn i min egen leilighet/hus i LA. Gleder meg til å dekorere det allerede.

Grunnen til at jeg sitter her og skriver er fordi jeg lever in denial. Jeg vil nemlig ei på skolen i morgen. Første skoledag etter ferien og vi har GYM. Det er hva jeg kaller ræva planlegging. Jeg avslutter med et bilde av et fantastisk walk-in. Skulle gjerne hatt et enda større også, men så stor plass hadde jeg nok ikke fått i det nye huset som ikke eksisterer.


Jeg ville hatt lysekrone i taket, hvit pels (fake selvfølgelig) på gulvet og en sånn..sitteting som jeg ikke helt husker hva heter.

PS! Legg merke til label-en for denne posten - my closet. I wish.