symphony of sound

Sunday, November 8, 2009

er det mulig å være så fjern?

Jeg hadde nettopp en diskusjon med pappa om å kjøpe dyre ting som designervesker o.l. Han holdt på å fly i taket, og det helt uten grunn. Av og til lurer jeg på om han egentlig kjenner meg. Helt fra jeg var liten har jeg vært flink til å spare, og jeg bruker aldri alle pengene mine på en gang. Skal jeg kjøpe noe vil jeg helst ha minst 200 kroner i lommeboka etterpå, og jeg bruker aldri penger jeg ikke har. Så får han seg selv til å si at jeg er helt blåst hvis jeg vil bruke så mye penger på en veske (ja, for vi snakket om Coco-en akkurat da som jeg sa kostet 5000 kroner i USA), og hvis jeg noen gang gjorde det ville han ikke snakke med meg på flere år. SÅ sur hadde han blitt hvis jeg hadde gjort det. Da sa jeg selvfølgelig klart i fra at da kom vi til å ha mange krangler i årene framover.

I går regnet jeg ut sånn ca. hvor mye jeg kommer til å tjene i november og desember tilsammen, og fant ut at det ble rundt 16000, om ikke mer. Hvis jeg da hadde ønsket meg en designerveske til 5000 kroner til jul, hvor mamma og pappa hadde betalt kanskje 2000 kroner og jeg resten, hadde det vært helt insane av meg? Nei. Jeg hadde stått igjen med 13000 kroner. Men da var argumentet at 3000 er ALTFOR mye penger. Greit, det er ikke akkurat lommerusk vi snakker om, men de sa ingen ting da jeg kjøpte mobilen min til 3000. Selvfølgelig hadde verken mamma eller pappa noe å svare på det. Dumminger. Og hvis jeg så hadde satt inn 9000 på sparekontoen min, hadde jeg vært like blåst i hodet da? Det hadde jeg helt sikkert.

Pappa mener nemlig at jeg sammenligner meg selv med rike kjendiser, fordi normale mennesker som for eksempel jobber i Posten ikke kan ha råd til sånne ting. Jo, det har de faktisk når studenter på 19-20 år har råd til det. Det er snakk om prioriteringer. Prioriterer man heller femten plagg på H&M i måneden, er det klart at man ikke har råd til det, men hvis man heller sparer de pengene så går det helt fint. Tjener jeg 5000 kroner i måneden, og sparer 2500 av de to måneder på rad har jeg faktisk råd til det, og står igjen med 2500 kroner til skolemat og kanskje kino osv. Som 17 åring klarer jeg fint å leve på 2500 kroner, men "NEEEEI, DET GÅR IKKE OG JEG VIL IKKE DISKUTERE NOE MER MED DEG NÅ!". Faktisk var det ikke en diskusjon for ingen av de hadde noen gode argumenter. Men selvfølgelig er jeg blåst i hodet, det vet vi alle :)

Ja, jeg var en smule sint nå, men dere er enige med meg? Selv om man sparer opp til en designerveske til 5000 kroner eller mer, betyr ikke det at man er hjernedød.

Labels:

7 Comments:

Blogger sve said...

Alt handler om prioriteringer. Hvis noen velger å kjøpe 3 kvalitetsplagg til 3000 kroner istedenfor 10 "drittplagg" fra H&M til 2000 kroner, så må vedkommende få lov til det. Kvalitetsplaggene holder sikkert lenger uansett.

Kjøper man en veske til 5000 gjør man en invistering, og jeg regner med at man kommer til å bruke veska i flere år fremover (med mindre man er en rik kjendis da selvsagt.)

Sunday, November 08, 2009 5:56:00 PM  
Anonymous Linn said...

Enig med deg, du kan fint bruke 3 eller 5000 kroner på en designerveske hvis du likevel klarer å sette inn 9000 kroner. Men vi fashionistaer bruker nok litt usunt mye penger iblant. Får ofte høre fra litt eldre mennesker rundt meg at folk på deres alder ikke kan bruke så mye penger på klær og ting. På den annen side kan de kanskje ikke skjønne at det for oss ikke bare er ting, men en ordentlig interesse vi faktisk brenner for.

Skal du forresten kjøpe den i USA? :) Kunne dødd for den.

Sunday, November 08, 2009 6:49:00 PM  
Anonymous Linn said...

sv: Å, virkelig? Takk for at du sa ifra! Jeg har søkt, men finner ikke link. Husker du hvor det står? :)

Sunday, November 08, 2009 8:19:00 PM  
Anonymous Linn said...

sv: Ja, genseren din! :D Tusen takk for informasjonen, har funnet posten nå! =)

Sunday, November 08, 2009 8:45:00 PM  
Blogger Marinakvalvik said...

jeg er helt enig. hadde selv en diskusjon med foreldrene mine om at jeg ville kjøpe meg en burberry bag/veske til prisen rundt 4700. og ja de sa at om jeg brukte så mye penger var jeg sprengt i hodet, ville ikke snakke med meg. og "den siste idioten er ikke født enda" men ja jeg kjøpte meg den og de har kommet over det. selv om de fleste vennene mine også synes jeg er blåst i hodet som kjøpte meg den. Jeg elsker den mer enn alt jeg eier nesten. så jeg angrer ikke et sekund :)

Sunday, November 08, 2009 8:51:00 PM  
Anonymous Ask for Answers said...

Det handler om prioriteringer, ja.
Jeg liker å bruke mye penger på god kvalitet. Det dumme er at jeg blir sa redd for tingene mine, at jeg ikke tør å bruke dem.. Så hva er da vitsen? :P

Monday, November 09, 2009 4:17:00 PM  
Blogger Karoline said...

Godt poeng :P Jeg er veldig overbeskyttende hvis jeg har en fin ting og LIVREDD for at det skal gå i stykker, men jeg hadde nok ikke klart å la være å bruke den.

Monday, November 09, 2009 4:42:00 PM  

Post a Comment

Subscribe to Post Comments [Atom]

<< Home