symphony of sound: july 5th: hello, who are you today?

Når du ser overskriften så begynner du kanskje å lure på engelsken min? Neida, dette har blitt vår daglige hilsen her hos familien Antonsen. Du skjønner, i det siste har vi drevet å snakka veldig norskamerikansk og hele gjengen har hørt ut som The Julekalender, og da skulle mamma slenge seg på og sa det som står over her. Det ble jo veldig feil da, men vi fikk oss en god latter. Og de siste dagene har vi fått meldinger fra mormor og bestefar hjemme, og de sender veldig morsomme meldinger. Hver eneste ender med ”hade”, og hver gang ler vi. Så hele tiden sier vi sånn ”Hello, who are you today?” og ”Yes. Thank you. Hade.” Det høres kanskje teit ut, men jeg holder på å le meg i hjæl hver gang.

Anyway, tilbake til dagens hendelser. Marius og jeg fikk sove helt til halv 11, tro det eller ei. Vi har nemlig ikke så dårlig tid nå om dagen, siden vi har ordna hotell og vi skal være her i Los Angeles frem til torsdag. Da flyr vi videre til Florida, men jeg nyter dagene her i LA. Vi ordna oss og dro til Venice Beach, og jeg var veldig imponert. Venice Beach var et veldig fint og ikke minst fargerikt sted. Jeg fant fort ut at grunnen til at så mange ikke smilte var fordi de var opererte, spesielt de eldre damene. Vi så flere eksempler på de på restauranten vi spiste på. Mamma ville IKKE ha noe Subway i dag, så da endte vi der. Jeg og Marius kjøpte panini, som ikke var panini i det hele tatt. Heller hamburger med bare brød. Mamma og pappa bestilte panini med egg og bacon. En helt okay erstatning for Subway, selv om det er noen hakk bedre.

Etter å ha tatt noen bilder på stranda og hatt en mini-jakt etter Baywatch-folka, dro vi videre. Da vi kom tilbake til bilen lå det en fin, liten lapp på ruta som fortalte at vi hadde fått en parkeringsbot for å ha parkert på en rød linje (hvordan i huleste skal vi/pappa vite at det er ulovlig?). Anyway, til Hollywood kom vi. Jeg fikk et mye bedre inntrykk av stedet i dag. I går gikk vi bare langs Walk of Fame, på en gate hvor det bare var shabby, mørke, black metal butikker med vannpiper i alle vinduer. Ikke særlig koselig med andre ord. I tillegg tok vi en tourbuss som var så skrøplig at den så vidt gikk fremover, og dama på bussen hadde en mikrofon som ikke funka så vi hørte ikke en dritt heller.

Utenfor Guitar Center

I dag fikk vi oppleve Hollywood fra sin bedre side, og stedet var rett og slett koselig. Marius og jeg fikk bestemme hvor vi skulle i dag, så første stopp ble Viper Room og Guitar Center. Det var, som du kanskje skjønte, Marius sine ønsker. Viper Room er en kjent nattklubb i Los Angeles som Marius gjerne ville ta bilde av, men som viste seg å bare være en svart vegg. Mamma og jeg var ikke interessert i å se på gitarer, så vi venta i bilen så lenge. Da det ble min tur dro vi til Borders, et sted jeg har villet dratt til i to uker nå, men som aldri har blitt noe av. Jeg ville se etter en del av dvdene og cdene jeg er på jakt etter. Det ble ingen ting. De hadde ingen av cdene, og dvdene var mye dyrere der enn andre steder. Nei, det var dårlige greier. Vi satte oss på caféen ute litt sånn i 17-tiden da. Det endte hvertfall med at alle handla noe der unntatt meg. Og mamma da. Hun handler bare på Tommy Hilfiger, haha.

Marius handlet på Borders

The Ivy! :D

Neste stopp var Kitson! Dette hadde jeg sett frem til lenge. Etter 14 minutter var vi fremme på Robertson Boulevard, men det var et problem – det var ikke bare en, men fire Kitson butikker. En var til menn, en til små, en var det salg i og den siste var til damer. Jeg og mamma gikk alene, og jaggu brukte vi tid. Tok ikke tiden, men vi brukte sikkert nermere en time der. Kjøpte et par lave, svarte Converse-sko og et par Minnetonka moccasiner i brunt skinn med perler og frynser foran. De var bare så utrolig skjønne! Etter vår lange visit på Kitson var hvertfall jeg sulten, selv om ingen av de andre var det. Vi stoppa på Panda Express på vei hjem. De har så sykt god mat. Etter middag dro vi tilbake til hotellet. Vi var slitne. Nå er klokka halv 1 her i landet, eller staten hvertfall, og jeg burde virkelig legge meg. Tuddelu!