Så i dag var mamma og jeg på sykehuset og besøkte pappa. Han var nemlig med i en bilulykke på tirsdag, og vi har ikke fått møte han før i dag. Det gikk bra med han, bare så det er sagt. Ingen ble skadet.

Mens vi snakker om sykehus. De er noen av de mest deprimerende stedene i verden! Jeg sa til mamma da vi var der at hvis jeg noen gang skulle jobba på et sykehus, ville jeg jobbet som dekoratør for å live det opp litt. Bare hvite vegger, hvitt gulv, hvitt tak, hvitt sengetøy. Noen steder var det ikke lys på engang. Og der skal noen orke å være? Nei vettu hva.

I morgen har jeg matteprøve. Det er den jeg unngår å øve til i dette øyeblikk :) Skal ha en prøve om derivasjon, som jeg trenger å få bra karakter på. Jeg VIL ha 5 i matte, men akkurat nå ser det ikke ut som det kommer til å skje. Jeg har faktisk aldri hatt 4 i standpunkt i matte i hele mitt liv. Nei, nå føler jeg at det er på tide å begynne å øve igjen. Wish me luck og ha en fin kveld :)

Edit: Valgte å ta bort noe av det jeg skrev, rett og slett fordi jeg følte det ble for personlig. Når sånt skjer, er jeg en sånn person som helst holder meg for meg selv, og ikke nevner det hvis jeg ikke er nødt til det. Dere skjønner sikkert.